La oss helt enkelt hjelpe hverandre i julen

Takket være gode og viktige initiativer som Goodify kan vi alle få bety en forskjell for noen rundt oss.  

Goodify-appen gjør det enkelt å spre hverdagsgodhet, og Goodify har så langt bidratt til at over 40 000 gode gjerninger har funnet sted. Gründer Kristian David Elgen forteller at Goodify skal gjøre det lett både å spørre om og tilby hjelp, men at det fortsatt er en tydelig underrepresentasjon av oppdrag fra de som har behov for hjelp.

- 100 000 barn i Norge vokser opp i fattige hjem. Det betyr at det er ganske mange rundt oss som trenger hjelp. Men det oppleves som utfordrende, og for flere også skambelagt, å spørre. Det vil vi i Goodify, med hjelp fra gode støttespillere som Kavli og Kavlifondet, gjøre noe med. Mange vil bidra i appen, og målet vårt er derfor å senke terskelen også for å spørre om hjelp. Vi håper at et økt fokus i desember kan bidra til litt julemagi for noen som trenger det, sier han.

Goodify handler om å muliggjøre flere gode hverdagsgjerninger. 

Alenemor til tre

En av Goodifys brukere, Sonja, er alenemor til tre og grunnet en kronisk sykdom ikke i arbeid. Hun har flere ganger vært nødt til å be om hjelp gjennom appen.  

- Det kan være hjelp både med mat og klær, til handling og til å hente ting. Jeg sliter med å få endene til å møtes og har derfor spurt om en hjelpende hånd for å få hverdagen til å gå rundt, sier hun.

Sonja sliter økonomisk og bruker Goodify-appen når hun ikke får hverdagen til å gå rundt. - Jeg er evig takknemlig for hjelpen jeg får, det er ubeskrivelig og hjertevarmende, sier hun. 

Sonjas situasjon er ikke unik. Tallene som Elgen fra Goodify viser til er hentet fra Kirkens Bymisjons rapport «Snakk om fattigdom» fra 2019. I rapporten kommer det frem at det de siste 20 årene har vært en tredobling av barn som vokser opp i fattigdom i Norge. Fattigdom defineres som vedvarende lavinntekt, hvor husholdningen over en lengre periode har en inntekt som er lavere enn 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme periode.  

Falske fordommer

Til tross for at Sonja er langt ifra den eneste som iblant har behov for hjelp, opplever hun det som tungt å spørre.

- Jeg spør bare når jeg virkelig trenger det. Jeg bruker alltid mye tid og lurer på hvordan jeg skal formulere det, og kjenner på at jeg gjentar meg selv, men det er jo den samme grunnen hver gang, og det er også derfor jeg må spørre. Så det er litt vondt i magen hver gang, men man føler seg i alle fall lettere når man først har spurt.

Og opplevelsene med hjelperne har bare vært gode.

- Jeg husker at jeg kjente på et ubehag første gang jeg skulle møte en hjelper gjennom appen, det var utfordrende å vise at jeg var personen bak oppdraget om hjelp, men det var ingen dømmende blikk eller negative ord. Det er veldig hyggelige mennesker som bruker Goodify, og jeg har bare positive erfaringer. Noen har jeg til og med holdt kontakten med og utviklet vennskapsbånd med, sier hun.  

Elgen i Goodify forteller at de sjelden hører om brukere som har hatt dårlige opplevelser i appen, men opplever at mange ikke er klar over - eller har vanskelig for å tro - at det faktisk finnes en del mennesker og familier som trenger hjelp i Norge.

- Mange har alt de trenger. Men det er faktisk mange mennesker i samfunnet som har et stort behov for hjelp, og det er ikke slik at det offentlige i Norge nødvendigvis løser alle behov. Jeg tror alle har noe godt å bidra med, og når vi stiller opp for hverandre kan vi sammen bidra til at ingen faller utenfor. Det er rørende å se hvor mange som ønsker å hjelpe gjennom Goodify, sier Kristian David Elgen.

Hjelpen er nær – og nytter

Gudfinna Traustadottir jobber i Kavli og er Goodify-bruker. Gjennom appen har hun blant annet kommet i kontakt med en trebarnsfamilie som på grunn av dårlig økonomi gruer seg til jul, og derfor ønsket hjelp til julegaveinnkjøp.

- Jeg har sendt meldinger med moren med bilder av juleklær til barna og leker som vi har kjøpt inn og vil bidra med, for å gi dem en fin jul. Hun ble veldig rørt og takknemlig, og jeg må si at det kjennes bedre å gi enn å få, forteller Gudfinna.  

- Det føles veldig godt å kunne gjøre en liten forskjell og oppleve at det betyr så mye for dem som man hjelper. Man får lyst til å hjelpe alle, men innser fort at dette er vi mange som må gjøre sammen. Jeg er veldig glad for Goodify-appen, som gjør det så utrolig lett å hjelpe, fortsetter hun.

Elgen fra Goodify forteller at hvis man har tid til overs, kan en liten time ofte være nok. 

Kristian David Elgen i Goodify forteller at mange vil bidra i appen, men at ikke like mange spør om hjelp. - Målet vårt er å senke terskelen også for å spørre om hjelp. Vi håper at et økt fokus i desember kan bidra til litt julemagi for noen som trenger det, sier han.

- Det er ikke alle som har anledning eller ønsker om å binde seg til noe fast, og det er her Goodify kommer inn i bildet. Kanskje kan du donere noen overskuddsklær, eller noen poser med mat, kanskje kan du ta en digital kaffeprat med en som kjenner seg litt ensom. Det å gi eller få hjelp trenger ikke å være noe omfattende og komplisert. De små, generøse hverdagshandlingene kan bety en forskjell de også, sier han.

Om Goodify

• _{Goodify er et ideelt initiativ startet av en gjeng med ildsjeler med ambisjoner om å bygge en global plattform for gode gjerninger. Goodify støttes av Kavli gjennom Kavlifondet.} 
• _{Goodify kobler mennesker som trenger hjelp i hverdagen og mennesker som vil gjøre gode gjerninger. Goodify er tilgjengelig gjennom en egen Facebook-gruppe og Goodify-appen (Android: https://bit.ly/3g7O1x6).}
• _{Goodify-appen er gratis og du kan enkelt spørre om hjelp hvis du trenger det - eller finne noen i nærheten du kan bety en forskjell for.}
• _{Du kan være anonym når du spør om hjelp. Vil du hjelpe noen kan du gjøre en god gjerning uten videre forpliktelse.}
• _{Hverdagsheltene i Goodify har allerede utført 40 000 gode gjerninger.} 

Om fattigdom i Norge

• _{Over 100.000 barn i Norge vokser opp i fattige familier. Andelen barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lavinntekt har tredoblet seg siden 2001. (SSB, 2018)}
• _{Andelen med lavinntekt har økt blant enslige forsørgere, personer uten fullført videregående skole og blant mottakere av arbeidsavklaringspenger og sosialhjelp fra Nav. Også blant uføretrygdede har andelen med lavinntekt økt det siste året. Blant personer som mottar ytelser fra Nav er andelen med lavinntekt høyest blant aleneboende minstepensjonister med alderstrygd. Mottakere av økonomisk sosialhjelp, enslige forsørgere og husholdninger med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant lavinntektsgruppene. (SSB, 2018)}