Nå kan barna bli tubeforskere! Forskerfabrikkens eksperiment går ut på å tømme Kavli-tuben så godt som mulig før kasting, blant annet for å unngå matsvinn. Men hvordan kan tuben best tømmes? Det skal dere forske på i denne oppgaven!
Ved hjelp av Forskerfabrikkens kløktige eksperiment kan skoleklasser eller familier bli tubeforskere og matreddere! Løser dere eksperimentet på en smart måte? Del metoden med oss!

Forskerfabrikkens tubeeksperiment

Tuber med Kavli smøreost er laget av aluminium, og aluminium kan brukes igjen og igjen så lenge det blir kastet på riktig måte. Tuben skal kastes som metallemballasje, før aluminiumet smeltes om for å bli til fine, nye ting - som en sykkel. Men hvordan kan tuben best tømmes før den kastes? Det skal dere forske på i dette eksperimentet. 

Å tømme tuben for ost er viktig både for å unngå matsvinn og for å blande minst mulig mat i metallavfallet. Men hvordan kan tuben best tømmes? Det skal dere forske på i denne oppgaven.

Kompetansemål

Stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar

Sentrale begreper

Metall, aluminium, resirkulering

Hypotese, variabler, resultat, konklusjon

Dette trenger dere

Nesten tomme tuber 

Redskaper dere selv ønsker å teste for å tømme tuber

Penn og papir

Slik gjør dere

Del 1. Planlegging

Start med en liten idédugnad. Hvordan kan vi tømme tuber best mulig? I filmen "Fra tube til sykkel" brukes en tresleiv for å klemme ut all osten, men dere har kanskje andre forslag? Skriv ned alt dere kommer på. Dette er deres hypoteser, altså det dere tror vil være gode metoder for å tømme en tube. 

Bestem dere for hvilke metoder dere vil teste. Det er lurt å gjenta hvert forsøk minst tre ganger, så dere trenger tre tuber for hver metode dere vil teste. Kanskje holder det å sammenlikne to teknikker?

Husk at alle variabler må holdes mest mulig likt når vi skal sammenlikne. Variabler er alt som kan forandre seg. Her vil det for eksempel være innholdet i tuben, temperaturen til tuben, diameteren på tubeåpningen og størrelsen på tuben. Variabler kan også være grunnlaget for sammenlikning, dere kan f.eks. sammenlikne romtempererte tuber med kjøleskapskalde tuber.

Til slutt må dere bestemme hvordan dere skal måle resultatene. Det enkleste er kanskje en karakterskala, for eksempel fra 1 – 3 der 1 betyr at tuben er helt tømt, 2 er nesten tømt eller 3 er dårlig tømt. Hvis dere har en god vekt kan dere også veie tubene, men husk at dette krever at tubene er helt like i utgangspunktet. 

Del 2. Kjør forsøk!

Tell opp hvor mange tuber dere har til forsøket. Fordel dem så likt som mulig. Det er viktig at hver metode dere skal teste får like mange tuber, og minimum tre til hver test. Kan dere tenke dere hvorfor?

Husk at vi bare kan sammenlikne en ting av gangen, ellers vet vi jo ikke hva det var som virket. Hvis dere vil sammenlikne to metoder for å klemme på tubene, må dere passe på at alt annet er likt, for eksempel temperatur. Men hvis det er temperatur dere forsker på må dere bruke samme metode for å klemme.

Noter svaret etter hvert forsøk. Bruk målemetoden dere var enige om. 

Del 3. Resultater og konklusjon

Nå kan vi oppsummere resultatene. Legg sammen testresultatene fra hvert forsøk så dere får en samlet verdi. Hvis to av tubene ble helt tømt, og den siste bare nesten, vil dere kanskje få 1 + 1 + 2 = 4 i samlet resultat. Dette kan dere sammenlikne med sluttresultatet for den andre metoden. Og nå skjønner dere kanskje hvorfor vi bør ha minst tre forsøk for hvert resultat? Det er for å være sikker på at resultatet stemmer. Flaks og uflaks kan gjøre at en dårlig metode gir et bra resultat, eller at en god metode gir et dårlig resultat. Men det skjer sjelden tre ganger på rad. Derfor gir flere tester et sikrere sluttresultat.

Når alle resultatene er klare, er det på tide å trekke en konklusjon. Konklusjonen skal oppsummere hva forsøket har vist. For eksempel: «Resultatene viser at tubene blir best tømt når vi kjevler dem flate sammenliknet med å klemme dem flate».

Del 4. Fortell!

Når dere har forsket ferdig er det viktig å la andre få høre om resultatet. Kanskje de har lyst til å forske videre? God forskning krever ofte mange forsøk og mange forskere. Da får vi stadig litt mer kunnskap om det vi lurer på, og kan gjøre enda bedre forsøk neste gang. Hvert funn blir del av en lang kunnskapskjede som vi alle kan ha glede av. Som forskere er dere nemlig aldri helt alene, dere støtter dere på dem som har forsket før, og bidrar med kunnskap til dem som skal forske senere.